Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå.
Jeg takker for tjenesten han lot meg få.
Han førte meg bort fra min selvvalgte vei.
Jeg priser deg, Jesus, som bandt meg til deg!
Din nåde er stor, du var god mot meg, Gud.
Den synd jeg bekjente, den slettet du ut.
Så la meg få vitne om alt du meg gav,
Din kjærlighets vidde fra vugge til grav.
Ja, gi meg det stille og ofrende sinn:
Å bortviske tåren på sørgendes kinn,
Å tale ditt trøstende ord til en trett,
Å virke og be for de fattiges rett!
Fra lathet og hovmod meg, Herre, befri,
Fra usaltet tale, fra tomt hykleri,
Fra urenhets stier, fra mismot og frykt,
Å Herre, gå med meg, da vandrer jeg trygt!
Så vil jeg deg tjene så langt jeg formår,
Til skjelvende hender, til grånende hår,
Er synden meg besk, faller veien meg tung,
Da styrk meg, så sjelen lik ørnen blir ung!
Du Herre som kalte meg, gjør du meg sterk
Og brennende til din barmhjertighets verk!
Mitt liv er i himlen, mitt kors det er her,
Barmhjertige Frelser, din tjener jeg er.
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens
.