På besøk i en bautas hjem

Besøk i Frøydis Nordbustad sitt hus i Mbulu, Tanzania.

Som deltager på Misjonssambandets «TID Vekst» i oktober -25, var jeg så heldig å få bli med på en tur til Tanzania. Turen gikk fra Nairobi til Arusha, videre til Haydom hospital og Mbulu.


Våre reiseledere var Marit og Leif Thingbø, som har lang fartstid både i Kenya og Tanzania som misjonærer for NLM. De hadde et ønske om å vise oss Frøydis Nordbustad sitt hus og arbeid. Jeg har aldri møtt Frøydis selv. Men jeg har hørt om hennes arbeid fra jeg var lita jente gjennom bladet «Blåveisen» bl.a. I et lite barnesinn var det helt ufattelig å forstå at noen kunne lære seg et helt fremmed språk som ikke hadde et skriftspråk, uten lærebøker og en ferdig grammatikk. At hun i 1958 flyttet i ei jordhytte hos de innfødte for å lære seg iraqwspråket, er bare helt utrolig!

Vi fra «TID Vekst» ble hjertelig mottatt av flere som jobbet i språkprosjektet. Vi ble servert mat i rikelige mengder, blant annet deilig samosa. Koppene ble fylt opp med chai, (te m/melk og sukker). Jeg observerte norske teakmøbler, norsk sofa og norske tinnlysestaker i stua. På veggen v/spisebordet hang en tallerken fra Porsgrunn porselensfabrikk med teksten «Gi oss i dag vårt daglige brød». I bokhylla stod det norske bøker til ‘allmenn’ opplysning. Øverst på hylla stod et faneflagg fra Årdal kommune, Frøydis sin bostedskommune i Norge. Det var en stueplante der, en gullranke, som var mange meter lang og vokste
rundt på taklista i hele rommet. En helt vanlig plante i norske hjem for en del år tilbake. Kanskje kom den fra Norge?

På veggen v/inngangsdøra hang det et fint vevd teppe med en innskripsjon på ei messingplate, «Sogn og Fjordane fylkeskommune». Hun var kanskje hedret av hjemfylket for sin innsats for iraqw-folket?

Framme fra venstre: Eli S. Skei Kvakland, Reidun og Helge Nordheim

Her var et lite stykke Norge langt ute i Tanzania.

Etter at vi hadde fått mat, var det tid for informasjon om Frøydis sitt arbeid. Vi fikk se bibelen som var trykt på iraqw-språket og lærebøkene hun hadde skrevet. Vi ble fortalt om hvordan lese- og skrivekunnskapen sakte ble ervervet av de som var analfabeter. Vi fikk høre om barnehagen og skolen hun hadde bygget opp på nabotomta. Før vi dro, var vi innom der og fikk høre sang, og vi fikk mange fine smil fra fornøyde barn og ansatte.

Før vi dro fra Frøydis sitt hus, sang vi sammen med de ansatte og deres hjelpere, «Mungú a slá aari», (Vår Gud er kjærlighet, han elsker folket, Han elsker meg ...). Vi delte Guds ord og ba sammen.

Vi kjente på et godt fellesskap, en beundring og takknemlighet for hva Frøydis hadde gjort for dette folket. Tenk å vie hele sitt liv til denne oppgaven!

I etterkant av besøket sitter jeg og reflekterer over det jeg har hørt, sett og opplevd. For en gave å ha Bibelen på sitt eget språk! I Norge tar vi det som en selvfølge. Jeg har lest hva Frøydis selv ofte svarer når det blir snakk om den bragden hun har gjort: «Jeg fikk et kall, og det kallet svarte jeg ja til».

Takk Gud,for lydige tjenere, det gir stor velsignelse til mange. Kanskje skulle vi være litt mere frimodige når Gudminner oss om å ta ansvar, om å gå? Jeg er så takknemlig som fikk komme på besøk. Takk for Frøydis som fikk et kall, og svarte JA.

Hilsen ei oppglødd og nypensjonert jordmor fra Trøndelag


# Arbeidsplan for ILCT Mbulu, desember 2025

2/12 3-dagarskurs i Miyaqw (KKKT)
4/12 Avslutning på kurs i Miyaqw og eksamen i Secheda (KKKT)
16/12 Vitnemålutdeling i Secheda

Skrive av: Eli S. Skei Kvakland