Været og naturen viste seg fra sin aller beste side da vi ankom Helgatun fredag ettermiddag 1. juni. Som så mange ganger før, var det støttespillerne rundt Frøydis Nordbustad som var samlet.
Vi begynte med middag kl. 19, da det var flere av deltakerne som hadde vanskeligheter med å nå fram tidligere. Det var veldig kjekt å treffe igjen gamle venner. De fleste var kjente, men der var òg et og annet ukjent ansikt.
Vi hadde en forholdsvis kort samling om kvelden, da mange var trette etter lange reiser. De fleste av oss er pensjonister. Solveig Norheim, tidligere daglig leder på Helgatun, og Nora Klungset ønsket oss velkommen. Nora minnet om at vi må være konkrete i våre bønner når Jesus spør hva han skal gjøre for oss.
Lørdag morgen, etter frokost, startet vi med bønn. Det er godt å være sammen også på denne måten. Etterpå snakket Frøydis om: Korset kaller, om hvordan den enkelte som tar imot Jesus kan være med å dra andre inn til han. Det er dette det dreier seg om. Det er dette som er misjon, det er dette vi vil.
Kl.11.30 hadde vi misjonsmøte. Karen Marie Hovland snakket om Guds langsiktige planer, som ingen kan rokke ved. Frelsen og kallet henger tett saman.
Kl. 14.00 orienterte Nora om nytt fra Mbulu. Veldig kjekt og interessant å høre hva Gud gjør, og at arbeidet bærer frukt for evigheten. Vi fikk også se små filmsnutter fra arbeidet. Det var veldig godt å høre at de der ute ber for oss i Norge. Vi trenger det. Vi trenger dem og de trenger oss, enn så lenge.
Kl.16.30 fikk vi en orientering om ILCT og den økonomiske situasjonen, som ikke ser så lys ut. Tysnes-basaren synger på siste verset, hvis det ikke kommer yngre krefter til. De som i så mange år har vært til så god støtte i arbeidet blir eldre, og noen faller fra. Det trengs nye til å bære byrdene.
Om kvelden hadde vi festmiddag og festmøte, der flere deltok.
Frøydis minnet om at Guds bekk er full av vann. Men spørsmålet er hvordan det er med rørsystemet fra bekken til den enkelte av oss. Får vannet renne fritt, eller begynner rørene å bli fulle av grums?
Til slutt en setning fra Nora: Må ikke de som venter, bli skuffet for vår skyld! Programmet var tett, men vi var alle takknemlige og glade for det vi hadde fått med oss denne helga.
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens
.